LAVKARBOKOSTHOLD

Her kan du laste ned et gratis matvareprogram på norsk!

Tue, 20 Feb 2007 11:52:41 +0000

Mange her inne har brukt FitDay eller lignende progammer for å ha en viss oversikt over matinntaket, og da spesiellt fordelingen av de ulike næringsstoffene i det daglige kostholdet.

Selv har jeg brukt et program kalt Calculus Victus, et program spesielt tilrettelagt for Optimal Ernæring, men også dette er et program en må betale for.

Nå har imidlertid Mattilsynet lagt ut Mat på Data 5.0 på nettet til gratis nedlasting og bruk. Dette programmet har en helt ny og oppdatert matvaredatabase.

Dette programmet ble tidligere solgt av Landsforeningen for Kosthold og Helse, men er nå gjort gratis og tilgjengelig for oss alle ved at Mattilsynet har overtatt ansvaret for dette programmet

Programmet er gratis, og kan lastes ned fra Matportalen.no.

Håper denne infoen kan være til nytte!

Matboks lunsjboks laptop lunsj lunch livsstil barn barnehage foreldre arbeid mat kost ernæring kosthold slanking trim lavkarbo drikkeflaske termos thermos eloksert skadelig helse import ebay stål aluminium plast frukt grønnsaker sunn sunt tollgebyr fortolling moms mva matpakke nistepakke lunsjpakke roede eat rugbrød libra atkins fedon lindberg ærnæring kost aminosyrer animalsk antall behov blandingskosthold blodsukker boikjemi dag egg energi ernæring fett fettsyrer fisk fjørfe fordøyelse forklaring glukogenese innmat kalorier karbohydrat ketogen ketoner ketose ketostix kjøtt kjøttvarer kroppen kroppsendring kroppsfett lavkarbo matvarer måltider optimal ost oversikt overskuddsenergi pr. proteiner slanking smør vann vekttapMat på data mattilsynet Landsforeningen for kosthold og helse

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- Lavkarbokosthold på lavbudsjett- råd og tips for de med en noe slunken lommebok…

Thu, 01 Feb 2007 14:01:31 +0000

Legger ut en liste over tips til hvordan man kan følge et slikt kosthold uten at det nødvendigvis fører til at man blakker seg helt på maten…

Kom gjerne med flere tips etter hvert som dere kommer på dem!!!

Et optimalt lavkarbokosthold er faktisk ikke så dyrt som man i første omgang tror, og her er hvorfor…

- Jeg spiser mye egg, og kjøper medium egg, da det ikke er store forskjellen mellom plommene, men i eggehviten, dvs proteinet i eggene som utgjør forskjellen. Handler du dem på OBS, ja så koster de kr 1,- pr stk, på Lidl 1,32 pr stk og på Prix 1,36 pr stk.

- Jeg kaster ikke eggehvitene, de bruker jeg i delfiakaka, kokospannekakene eller jeg bruker dem til mine to små…

- Du kan bruker Lindbergbrød, og tynne skiver… så et brød vil vare ca en uke før du må kjøpe nytt..

- Jeg spiser mye meierismør, og det koster noe sånt som 34,- pr kilo, noe som ikke er så dyrt.

- Peanøttsmør lager jeg selv av en pose Polly peanøtter som jeg har i en bolle sammen med litt fett, og moser det med stavmikseren til det er skikkelig crunchy… sabla godt og billig…og uten druesukker, dårlige oljer og E- stoffer er det og…

- Jeg bruker mere Creme Fraiche enn rømme, og sparer ca 3,- pr beger jeg bruker.

- Jeg kjøper stor pakning med fløte, og heller restene på isposer når det nærmer seg forbruksdato… fløtebitene passer utmerket i supper og sauser, og tilsvarer ca 1 – 1,5 ss pr terning… økonomisk når man må tenke på forbruket. Jeg bruker å lukke posene med klips, for da kan jeg bare helle i mere neste gang jeg får fløte til overs før den går ut på dato….

- Du kan bruke grønnsaker som du er vant til, men i litt mindre kvanta… vi spiser ikke 1 kilo frukt om dagen, da DET er sviindyrt det!!!

- Ofte bruker jeg gul løk (mye billigere enn rødløk) surret i mye smør med krydder som tilbehør… ikke akkurat dyrt det heller vil jeg si…

- Kjøper du fryste svinekoteletter eller nakkekoteletter, ja så koster det deg 29,90 pr kilo på Rema og de andre lavprisbutikkene… og med det rette tilbehøret, jha så varer det lenge…. husk du blir mett som bare f… på fettet, og klarer ikke lenger å stappe innpå med kotelett etter kotelett…

- Kjøttdeig til 57 kr kiloen bruker vi også en del som hamburgere, kebabkjøtt, taco etc… det er bare å bruke litt mere creme fraiche, rømme, ost ol for å få opp fettinntaket…

- Familieribbe og tynribbe til 29,90 kan skjæres opp i tynne skiver og brukes som grillribbe i stekepanna…mmm

- På Rema har de bacon i biter fra en dansk produsent, Tulip, i ett- kilospakninger i frysedisken til kr 79,- pr kilo. Har disse i en Ziplock pose, og tar et par never (80-100 gr) som jeg bruner i panna sammen med en 30 gram smør før jeg har i 1 helt egg + 1 eggeplomme. Alt dette har jeg over ei skive OE brød med smør… det er en mettende frokost det… og rask å lage!!! (du kan evt bruke Lindbergbrød om du ikke vil bake OE brød selv…)

- Og så kan du lage "medisterkaker" av familiedeig, som ikke koster mer enn vanlig kjøttdeig på Rema…

- Har du problemer med å spise fettranden på kotelettene, ja så velg nakkekoteletter, da disse er skikkeling marmorisert med fettet slik at du ikke merker det, men smaken….ja…

- For ikke snakk om sausen du lager av sjyen fra panna og Creme fraiche, salt, pepper og noen få oppdelte sjampinjonger som trekker til seg smaken…. helt konge… spør du meg…

- Ost på OBS koster rundt 40,- pr kilo, så man kan nesten spise 2 kilo for prisen av 1 kilo Norvegia fra Rema..

- Vi drikker vann, kaffe og te til det meste, og litt brus i helgene… ofte bruker jeg en del kremfløte i kaffen og teen for å få opp fettandelen…

- Snacks er peanøtter i skall, delfiakake, ost, 70% sjokolade, baconcrisp med rømmedipp, hjemmelaget osv…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- Slik beregnes forh

Thu, 01 Feb 2007 13:38:42 +0000

Forholdstallene som benyttes her kom jeg fram til ved å ta utgangspunkt i følgende;

- Kjøtt og fisk inneholder ca 20% protein, eller 800 Kcal pr kilo
- Fett inneholder 100% fett, dvs. 9 kcal pr gram, eller 9000 kcal pr kilo. For rømme, fløte og andre fettholdige produkter er dette tallet noe lavere
- Grønnsaker inneholder ca 5% eller 200 kcal karbohydrater pr kilo

På bakgrunn av dette foretok jeg så følgende beregninger;

1,25 x energibehov fra kjøtt = dagsbehov for kjøtt i gr.
1,11 x energibehov fra fett = dagsbehov for smør/fett i gr.
5.00 x energibehov fra gr.saker = dagsbehov for gr.saker i gr.

- Slik regner du ut behovet for de ulike n

Thu, 01 Feb 2007 12:58:11 +0000

For meg, som er 185

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- Slik beregner du ditt behov for n

Thu, 01 Feb 2007 12:35:42 +0000

Den anbefalt fordelingen mellom de ulike næringsstoffene i denne kostholdsfilosofien, er nemlig som følgende, kalkulert pr kilo ideell kroppsvekt.

Optimal fordeling for overvektige: 1,00 (P) : 2,50 (F) : 0,80 (K)

Optimal fordeling for normalvektige: 1,00 (P) : 3,50 (F) : 0,80 (K)

Detter betyr f.eks. følgende for overvektige;

- 1 gr protein pr kilo ideell kroppsvekt
- 2,5 gram fett pr kilo ideell kroppsvekt
- 0,8 gr karbo pr kilo ideell kroppsvekt.

Denne fordelingen er, om man konverterer den til en prosentmessig fordeling mellom de ulike næringsstoffene, som følgende:

Optimal fordeling (OE) for overvektige:

Protein (P): 12,5% Fett (F): 77,0% Karbohydrater (K): 10%

Optimal fordeling (OE) for normalvektige:

Protein (P): 10,0% Fett (F): 82,0% Karbohydrater (K): 8%

* = Ved relativt stor overvekt er fordelingen 1,0 : 2,0 : 0,5

Gjør vi om disse tallene til faktiske mengder til et kosthold basert på f.eks. 2000 kcal, vil forskjellene i fordelingene bli som følgende;

Optimal fordeling for overvektige: 62 gr (P) : 166 gr (F) : 50 gr (K)

Optimal fordeling for normalvektige: 50 gr (P) : 176 gr (F) : 40 gr (K)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- Slik finner du din “optimale kroppsvekt”

Thu, 01 Feb 2007 12:34:59 +0000

Ta høyden din i cm, og trekk fra 100, +/- 10%. Dvs, er du 185 cm h

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- Er det nødvendig å måle om man er i Ketose på et lavkarbokosthold?

Wed, 31 Jan 2007 22:31:41 +0000

Ketose betyr i utgangspunktet ingenting i et optimalt lavkarbokosthold, spesielt ikke den man måler med bruk av stix. Bakgrunnen for dette er at kroppen produserer to hovedtyper av ketoner, den ene kalt "acetoacetic acid" og den andre kalt "beta-hydroxybutyric acid (HBA)".

"Acetoacetic acid" brytes lett ned og slik at man danner aceton, noe man lett kjenner på pusten, og ser på ketostixene. Denne typen ketonlegemer utgjør imidlertid bare 1/5 av ketonlegemene som kroppen produserer…

Den andre typen, "beta-hydroxybutyric acid (HBA)", oppdages ikke på ketostixene, ei heller kjenner man dem på pusten. Det er derfor mange som egentlig er i ketose, men som aldri får utslag på stixene, rett og slett fordi denne typen ketonlegemer ikke kan påvises ved hjelp av ketostix…

Hadde man inidlertid tatt en blodprøve, ja så ville man ha kunnet påvise dem uten noe som helst problem…

Så i fare for å ta fra apoteker og andre en del av inntjeningen, så anbefaler jeg ingen å bruke disse stixene, i og med at de kun kan påvise "acetoacetic acid" og acetonlegemer, som bare utgjør 1/5 av ketonlegemene…

Spar heller pengene, og bruk dem på noe mere nyttig!!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- Forskjellen mellom kroppens behandling av fett og proteiner.

Wed, 31 Jan 2007 22:20:02 +0000

For store mengder med protein i kosten fører bl.a. til at kroppen omgjør overskuddet av proteinene til glukose gjennom en prosess kalt glukogenese i leveren. Denne glukosen blir så enten benyttet som energi, eller den blir lagret som kroppsfett.

Fordøyelsesprosessen vår kan, i motsetning til ved karbohydrater og proteiner, bare ta opp en begrenset mengde med fett. Opptaket av fettstoffer gjennom fordøyelsessystemet er fysisk begrenset til 12-15 gram pr. time, uansett hvor mye fett det forefinnes i maten som fordøyes. Alt fett over denne mengden vil derfor bli utskilt gjennom avføringen.

Og spiser man overdrevent store mengder fett vil man også bli både kvalm og uvel, noe som ofte resulterer i at kaster opp og/eller får diare.

Det er derfor man kan si at en kalori ikke bare er en kalori, og at energi inn ikke nødvendigvis er lik energi ut. Men spiser man for mye fett så er det nettop det som skjer…det kommer ut isteden for å bli lagret som overskuddsenergi i form av fett på kroppen…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- Her er en kort oversikt over anbefalte matvarer for et optimalt lavkarbokosthold.

Wed, 31 Jan 2007 22:02:20 +0000

Legger ut en oversikt over anbefalte matvarer når det gjelder et optimalt lavkarbokosthold..

MATVARER MAN BØR SPISE MYE AV

- Animalsk fett: Eks. smør, seterrømme, kremfløte, baconfett, talg, flesk, beinmarg og grisefett mv.
- Egg: Minst 4 egg pr. dag.
- Alle typer ost: Alle typer. Jo høyere fettinnhold, jo bedre.
- Alle former for kjøtt: Fortrinnsvis med mye fett.
- Alle slags kjøttvarer: Fortrinnsvis med mye fett, eksempelvis kjøttpølser, innmatspølser, pateer, kjøttpudding, blodpudding mv.
- Fjørfe: Spesielt and og gås, men også kylling og annen fugl. Spis fugl med skinn.
- Fisk: Inkludert fisk på boks i olje; særlig fet fisk som makrell og sild. Fisk stekt i smør.
- Innmat og produkter av innmat: Eks. lever, nyrer, hjerte, hjerne, brusk, svor, bindevev, animalsk gelatin mv.
- Kjøttkraft og supper: Med mye fett og gelatin; kokt på bein og kjøttrester.

MATVARER MAN KAN SPISE I MODERATE MENGDER

- Melk: Så fet som mulig, eller blandet med like deler kremfløte, inntil en halv liter pr. dag (inneholder ca. 300 gram pr. dag (ca 10 gram stivelse) stekt i smør, eller grønne bønner i for eksempel smeltet smør.
- Bær/frukt med lite sukker: Spises best sammen med pisket krem eller som en ingrediens i fete desserter. Kan spises i stedet for potet eller grønnsaker, inntil

MATVARER MAN SKAL SPISE LITE AV, ELLER UNNGÅ HELT

- Sukker i enhver form: Inkludert søtsaker, fruktose og honning
- Frukt/konserves med mye sukker: Eks. syltetøy, kompotter, geleer osv; jo søtere desto verre; minst akseptabelt er fruktslag som epler og pærer som nesten ikke inneholder protein og fett.
- Alle korn- og melkeprodukter: Eks. ris, pasta, brød, kaker, pannekaker osv. bortsett fra mel og stivelse når det blir brukt i små mengder i matretter; ”Optimalt brød” kan lages av nøtter, egg, smør, fløte, litt mel, bakepulver og krydder…
- Erter og bønner: Bortsett fra grønne bønner/snittbønner.
- Søtede drikevarer: Eks. juice, brus, drikkeyoghurt osv.
- Salt (NaCl) i maten: Bør reduseres

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- Hvor mye proteiner trenger vi egentlig pr. dag?

Wed, 31 Jan 2007 21:19:33 +0000

For et friskt menneske vil den normale gjenbruket/turnover av protein ligge på 1 til 2% av kroppens totale proteininnhold. Denne turnoveren reslterer fortrinnsvis fra nedbrytingen av proteiner i musklene til aminosyrer.

Men kroppen trenger ikke tilført så mye protein som enkelte kostholdseksperter har hevdet, da det normale "gjenbruket" av frigjorte aminosyrer fra eksisterende proteiner i kroppen er på 75 til 80% i danelsen av nye proteiner i kroppen (proteinsyntesen).

Det netto tapet av proteiner i kroppen er derfor ikke mere enn gjennomsnittlig 30 til 40 gram pr. dag, men dette er avhengig av alder, kjønn og aktivitetsnivå.

Om man så spiser mere proteiner enn det kroppen har bruk for som byggesteiner, så vil de nødvendigvis bli omdannet til glukose gjennom glukogenese bl.a. i levra, og nettop denne glukosen har samme effekt og funksjon på kroppen som glukosen fra karbohydrater har…

Her er det nok forklaringen på hvorfor mange som tidligere har prøvd såkalte proteinkurer ikke har oppnådd det vekttapet og kroppsendringene som de så gjerne skulle ha hatt…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende